Vår historie :: Taternes/Romanifolkets Kultursenter

Litt om historien vår

Tatere (romanifolket) er en av Norges fem offisielle nasjonale minoriteter, med en over 500 år lang historie i landet. Gruppen har historisk levd som et omreisende handels- og håndverksfolk.

Her er de viktigste historiske hovedtrekkene:

Opprinnelse og ankomst: Forskning og språklige spor (sanskrit) viser at romanifolkets forfedre utvandret fra det nordlige India rundt år 1000. Etter å ha vandret gjennom Europa kom de til Norden og Norge på begynnelsen av 1500-tallet.
- Den 29 september 1512 er det første dokumenterte ankomst i Stockholm Sverige av Tatere/romanifolk.
Tradisjonell livsstil: De var omreisende handelsfolk, musikere og dyktige håndverkere (blant annet innenfor knivmaking, metallarbeid, kurvbinding og hestestell). De levde ikke isolert, men i et tett økonomisk sosialt samspill med de fastboende bøndene som trengte tjenestene deres. De utviklet også sitt eget språk, rotipa/romani (norsk romani), som har indiske røtter, men norsk grammatikk.
Tidlig forfølgelse: Helt fra 1500-tallet ble de møtt med skepsis av myndighetene fordi de var vanskelige å kontrollere. Det ble innført strenge lover, forvisningsordre og tidvis dødsstraff for ledere av reisefølger (såkalte «fantejakter»).
Assimileringspolitikken (ca. 1900–1980-tallet): Fra slutten av 1800-tallet startet den norske staten en aggressiv og systematisk fornorskningspolitikk for å utslette taternes kultur og tvinge dem til å bli fastboende. Dette ble i stor grad utført i samarbeid med den private organisasjonen Norsk misjon blant hjemløse Politikken førte til grove overgrep:
- Barnevern og tvangsplassering: Minst 1 500 barn ble tatt fra foreldrene sine og plassert på egne barnehjem eller i fosterhjem, der mange mistet språket og identiteten sin.
- Tvangsarbeid: Familier ble plassert i arbeidskolonier, som Svanviken leir, for å læres opp til å bli fastboende.
- Tvangssterilisering: Flere hundre taterkvinner ble sterilisert på tvilsomt grunnlag eller under direkte press fra myndighetene.
Oppreisning og i dag: Den statlige assimileringspolitikken og Misjonens virksomhet ble først avviklet på 1980-tallet. I 1998 fikk tatere/romanifolket en offisiell unnskyldning fra den norske regjeringen for de overgrepene de hadde blitt utsatt for. I dag har de status som nasjonal minoritet, og det jobbes aktivt for å bevare og synliggjøre kulturen og språket, blant annet gjennom Glomdalsmuseet og foreninger som "TL - Taternes Landsforening",
"LOR - Landsorganisasjonen for romanifolket" og
nå vår forening som etablerer et kultursenter "Taterne/romanifolkets kultursenter"

Avanserte innstillinger